De fleste starter å spille fotball i barneårene. Det starter ofte med at man samles i friminuttene på skolen eller møtes på løkka der man bor. Da samles mange barn i ulik alder. Man velger ut to stykker som skal velge sine medspillere. En etter en blir plukket ut.
En annen måte å fordele lagene på kan være at man deler dem inn etter hvilken blokk 
de bor i eller hvilket borettslag.
Så er det bare å sette i gang. Ofte kan det være mange som spiller, mens andre ganger kan det bare være noen få. Det kommer an på hvor mange som er ute den dagen.
Som oftest er det noen av de større ungene som bestemmer, og da kan det gå hardt ut over de som er mindre. Men det kan være stor læring i å spille med dem som er eldre. Man forbedrer fysikken og lærer seg spillets regler fortere. Mange fotballspillere har startet sine karrierer på denne måten.
Når man spilte fotball på løkka før i tiden, trengte man ikke de beste fasiliteter. Gjerne laget man mål med to store steiner, og man spilte på en åpen 
plass eller dårlig grusbane.
I dag spiller man i såkalte ballbinger. Disse er satt opp overalt der det finnes unger, gjerne ved skoler og parker. En ballbinge består av to mål og en liten bane på kunstgress.
Å starte tidlig med fotball lærer barn både utholdenhet, balanse, ball-ferdigheter, blikk for spillet og styrke i armer og ben. Denne uformelle formen for trening kan fremme gode fotball-ferdigheter og gjøre barna klare for organisert idr
ett.
Den organiserte idretten vil ta barna til neste steg, og etter hvert skiller de beste seg ut. Det er breddeidretten som er grunnlaget for eliten, og uten bredden hadde man ikke hatt like høyt nivå på spillere.
Barn elsker å leke og spille fotball. Så lenge man har det gøy, har alle utbytte av lek og spill med fotball. Det viktigste for barn er nettopp det å samhandle med andre likesinnede i trygge og gode rammer. Da vil alle barn ha nytte av fotball.
Løkka er et gammelt begrep, men handler om at barn samhandler og leker sammen. På den måten lærer de seg å samarbeide og skape et miljø.